IPN – Infeksiøs pankreas nekrose

IPN er en fiskesykdom som går på mange arter, viruset finnes over hele kloden.

IPN viruset var det første fiskepatogene viruset som ble isolert, og er det best karakteriserte viruset som affisere oppdrettsfisk i dag. Til tross for dette er sykdom knyttet til IPN viruset fortsatt et betydelig problem innen akvakultur.

IPN opphørte som meldepliktig sykdom i 2008.

IPN ble påvist på 154 lokaliteter i 2011, hvorav 5 av disse påvisningene var på regnbueørret.

37 utbrudd kom i settefiskanlegg, mens 117 var diagnostisert i sjøfasen.

Dette er en nedgang i IPN påvisninger i forhold til 2009 og 2010 hvor det henholdsvis ble diagnostisert på 198 og 223 lokaliteter.

Det er fortsatt store tap i forbindelse med IPN, særlig i sjøfasen. Tapene kan være direkte knyttet til sykdommen, men også indirekte grunnet at allerede svekkede individer er mer utsatt for sekundære infeksjoner.

Det antas at bruk av QTL-rogn og innsats for å sanere husstammer av viruset på settefiskanlegg har bidratt til en nedgang i antall utbrudd.

Sykdomstegn

Sykdommen kan ramme alle faser i ferskvannsfasen (i første rekke yngel) samt den første tiden etter utsett av smolt i sjøfasen.

IPN kan vise seg på ulike måter, fra en subklinisk infeksjon med liten dødelighet til en akutt sykdom, der dødeligheten i ekstreme tilfeller kan nå 100%.

Viruset smitter lett fra fisk til fisk gjennom vann og med avføring. Vertikal smitte (smitte fra foreldre til avkom) forekommer også. Desinfeksjon av rogn kan ikke forhindre vertikal smitteoverføring, da viruset kan overleve i rogn eller melke.

Fisk med IPN har ofte endret atferd, som f.eks dreining rundt lengdeaksen.

Obduksjonsfunn

Angrepet fisk er gjerne mørkfarget, har utstående øyne og utspilt buk. Man kan finne blødninger på buken og ved finnebasis, og gjellene kan være bleke.

Indre organer er vanligvis bleke, leveren er lys gul og en kan se punktblødninger i fettvevet som omgir blindsekkene. Det er væske i bukhulen og tarmen er som oftest tom.

Laboratoriefunn

Diagnosen stilles ved påvisning av vevsdød (nekroser) i lever og bukspyttkjertel ved histologisk undersøkelse. I tillegg vil en se positiv immunmerking av virus i affisert vev. Det er også mulig å påvise viruset ved dyrkning og ved real time PCR undersøkelser.

Det finnes en hurtigtest på IPN, som gir svar i løpet av få minutter, men denne testen er lite sensitiv og gir mange falskt negative svar.

Behandling

Det finnes ingen behandling mot IPN.

Heving av temperaturen har blitt brukt for å kontrollere utbrudd i settefiskfasen, men med varierende og usikker effekt.

Forebygging

  • Fjerning av husstammer i settefiskanlegg.
  • Vaksinering. Det er vanlig å vaksinere laks mot IPN i Norge, men effekten av IPN komponent i vaksinen er omdiskutert. Det finnes i tillegg en oral vaksine som kan gis på et mye tidligere tidspunkt.
  • Bruk av QTL rogn. Rogna er basert på en genmarkør for IPN resistens. Det er funnet betydelig arvelig variasjon i IPN-resistens hos atlantisk laks.
  • Effekt av driftsforhold er lite dokumentert, men gode driftsforhold kan hindre utbrudd selv om viruset er tilstede.
  • Helsefôr er også foreslått som en mulighet, men det foreligger lite dokumenterte studier på dette.
About these ads
Dette innlegget ble publisert i Sykdom og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s