Prøvetaking ved mistanke om alger

I forbindelse med et par tilfeller med stor dødelighet som følge av alger på anlegg i Nordland har Brit Hjeltnes ved veterinærinstituttet gått ut i Intrafish og informert om viktigheten av å ta ut histologiske prøver av fisken i tillegg til vannprøver, ved mistanke om problemer med alger. Dette gjelder organprøver og spesielt gjelleprøver fra syk eller svimete fisk.

I det nevnte tilfellet er det bekreftet at det blandt annet er kieselalger som lå bak dødeligheten. Vannprøver kan blandt annet sendes til NIVA eller Sintef, etter avtale.

Oppblomstring av alger er et vanlig problem på våren. For å oppdage algeoppblomstring på et tidlig tidspunkt er det viktig å gjennomføre målinger av siktedybde og stoppe fòring hvis denne skulle være betydelig minsket. Vannprøver bør tas ut ved redusert siktedybde eller redusert appetitt.

Oppdatert oversikt over algestatus i ditt område finner du her: http://algeinfo.imr.no/

Havbruk 2012

På Havbrukskonferansen 2012 i Stavanger sist uke deltok Kystlab AS med to deltakere, Kristin Eikemo som er rådgiver på fiskehelse og Vegard Langvatn fra miljø-avdelingen vår. Konferansen tok for seg ulike utfordinger ved fortsatt vekst av oppdrettsnæringa, sett opp mot miljøhensyn.

HAVBRUK 2012 ble arrangert av Forskningsrådet i samarbeid med Frisk Fisk-konferansen og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Konferansen samlet i overkant av 400 deltakere fra forskning, næringsliv, forvaltning og næringslivet.

I tillegg til felles tema i løpet av de tre dagene konferansen varte ble det holdt tre paralelle fagseksjoner, hvor lakselus, frisk fisk, kvalitet og bærekraft var stikkord for tema. I løpet av konferansen ble det presentert til sammen 150 faglige innlegg, som etterhvert vil bli å finne under Faglige innlegg Havbruk 2012

Rensefiskseminar i Bergen

Jeg var på rensefiskseminar i Bergen tirsdag 17.april i regi av Norsk Sjømatsenter, Lusalaus og FHL. Seminaret var en oppfølging av fjorårets kursserie om rensefisk og hadde deltakere både fra næring, forskning og mattilsynet.

Magnhild Daltveit fra Mattilsynet fortalte blandt annet om en endring i akvakulturregelverket som er bedre tilpasset bruk av rensefisk. Forslag til forskriftsendring

Hun klargjorde også at gjenbruk av rensefisk er lovlig så lenge den kommer fra anlegg med frisk laks og det har vært gjennomført en helsekontroll som sier at rensefisken er frisk. Det ble understreket at flytting av rensefisk mellom anlegg medfører en økt risiko for spredning av smitteagens og at det bør vurderes en karanteneordning ved slik flytting. Det vil ikke bli akseptert flytting av rensefisk, verken for gjenbruk eller for utsett, fra områder sør for Hustadvika til områder nord for Hustadvika. Unntak fra dette er rensefisk som er fanget på sørlandet, hvor det ikke er oppdrettsvirksomhet.

Kristian Straume Lie fra Lerøy Vest, Knut Verpe fra Marine Harvest og Nils Vestvik fortalte om sine erfaringer rundt hva som skal til for å få en effektiv bruk av rensefisk, både leppefisk og rognkjeks. Det var enighet om at god kvalitet på rensefisken som settes ut er vesentlig, hvis fisken er skadd ved levering til anlegget er det større risiko ved å sette den i merda enn ved å la være. Det bøe fortalt om forskjellige systemer på lepepfiskskjul og måter å unngå at store mengder rensefisk blir med dødfiskhoven opp og dør som følge av trykkforskjellen. Det kan se ut som rognkjeks er mer hardfør enn andre typer rensefisk, men den har en minst like stor tendens til å foretrekke begroing framfor lakselus og medfører noen nye problemer i forbindelse med transport og behovet for å feste seg til overflater for hvile.

Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet oppfordret til destruksjon av all fisk med skader i forbindelse med fangst. Utsett i merd øker smittepress på den friske fisken og tilbakeføring til fangstplassen kan medføre en svekket populasjon og negativ påvirkning av den biologiske sammensetningen. Mortensen viste til feltforsøk hvor spesielt hunnfisk av ulike leppefiskarter har forhøyet dødelighet i juli måned som følge av kjønnsmodning. Dette kan være bekymringsfullt med tanke på at det er akkurat i denne perioden det åpnes for fangst av leppefisk. Det trengs mer forskning på renesfiskens biologi for å finne ut hvilke perioder som er akseptable med tanke på fangst. Både Daltveit og Mortensen vurderer om gjenbruk av rensefisk er et nødvendig onde med tanke på at forvaltningen av vill leppefisk skal være biologisk forsvarlig. Også på temaet smitte mellom leppefisk og de ulike typene rensefisk trengs det nærmere forskning. Resultater som Mortensen la fram på møtet kan tyde på at de ulike artene med rensefisk kan ha sine egne sykdommer og at faren smittefaren til oppdrettsfisk derfor ikke nødvednigvis er så stor som man har fryktet.

Jørgen Borthen fra Norsk Sjømatsenter orienterte kort om flere interessante prosjekter som er på gang når det gjelder rensefisk. FHF gir jevnlig ut nyhetsbrev gjennom prosjektet “Produksjon av berggylt”, som kan lastes ned på FHF sin hjemmeside, eller ved å trykke på linkene under:

Nyhetsbrev 1 “Produksjon av berggylt”

Nyhetsbrev 2 “Produksjon av berggylt”

Nyhetsbrev 3 “Produksjon av berggylt”

Nyhetsbrev 4 “Produksjon av berggylt”

Lykke til med bekjempelsen av lakselusa og oppdrett og bruk av rensefisk!

Cecilie Skjengen, fagansvarlig rådgiver

Fiskevelferdskurs i Kristiansund 8.-9.mai

Kystlab holder et oppsamlingskurs i fiskevelferd i Kristiansund 8.-9.mai. Med bakgrunn i nye krav fra Mattilsynet (Akvakulturdriftsforskriften §6) skal alle driftsledere og røktere ha velferdsmessig kompetanse etter 1.1.2011. Kurset disse to dagene er spesielt tilpasset de som jobber med oppdrett av laksefisk, både i settefisk- og matfiskfasen.

Vi har de to siste årene holdt en rekke velferdskurs rettet mot oppdrette, og dette er ment som en sjanse for de som enda ikke har hatt mulighet til å gjennomføre kurset. Kursopplegget har vært gjennom godkjenning av Mattilsynet og iveretar de kompetansekravene som er satt.

Kurset tar sikte på å øke både kompetansen og bevissgjøringen om fisken sine behov og krav for å prestere som ønsket. Dette er et viktig ledd i å heve den enkeltes mulighet til å skape et bedre produkt, som i tillegg ivaretar fiskens velferd.

Det er krav om at alle som jobber med levende fisk i forbindelse med oppdrett skal ha kompetanse innen fiskevelferd. Kystlab har arrangert lignende type kurs også opp mot Brønnbåtpersonell og slakteriansatte.

For nærmere informasjon, se: Invitasjon fiskevelferdskurs Kristiansund 2012  eller ta kontakt:

Grunde Heggland     Tlf: 47920292      E-post: ghe@kystlab.no

Ordførerbesøk hos Kystlab

Fredag 30.mars hadde vi besøk av ordfører i Molde Torgeir Dahl. Han fikk en omvisning i lokalene våre og vi demonstrerte ulike sider av våre fagområder.

Han var positivt overrasket over bredden i det vi gjør. 

 

Stine Mari Myren og Ellen Marie Sætre demonstrerer en-dose bioassay. Ikke uventet ble lakselus viktig samtaletema under besøket.

Brønnbåtinspeksjon

Kystlab AS har i en årrekke utført brønnbåtinspeksjoner og har det siste året også hatt en del oppdrag på renholdskontroll av servicebåter. Vi har en godt innarbeidet prosedyre for kontroll av renhold og desinfeksjon av slike båter. Det er også viktig å holde seg oppdatert på gjeldende forskrifter og ny kunnskap rundt transport av fisk.

Metoden som brukes ved selve renholdskontrollen gir mulighet for å gi en umiddelbar tilbakemelding av hygienestatus, og benyttes som grunnlag for krav om evt omvask. Spesielt i etterkant av transport av sykdomsfisk, eller når man går over fra å transportere slaktefisk til å transportere smolt er det viktig å være sikker på at båten har vært gjennom en forsvarlig vask og desinfeksjon.

I løpet av de siste årene har vi gjennomført rundt 30 brønnbåtkontroller i året i Møre og Romsdal, fortdelt på alle rederiene som opererer her. Det blir gjennomført omvask i omtrent 30% av kontrollene, der det avdekkes mangelfull vask av enten hele eller deler av båten.

Standard brønnbåtinspeksjon består av:

- Gjennomgang av båtens frakter de siste døgn.

- Kontroll av transportdagbok, kontrollbevis og renholdsrutiner.

- Visuell kontroll av renhold i transportrom/brønn.

- Måling av ATP-nivå (tester biologisk aktivitet) på stedet.

- Svaberprøver/petrifilm som avleses etter 72 timer.

I tillegg til å gjennomføre renholdskontroller tilbyr vi rådgivning innen hygiene, samt velferdskursing av brønnbåtpersonell.

Behovet for brønnbåtinspeksjoner er i perioder stort også på helg og kveldstid, så vi prøver å være så fleksible som mulig utover normal arbeidstid. Så langt vi har tilgjengelig personell stiller vi opp, men til egne takster.

Bestilling av oppdrag skjer på vårt vaktnummer 48 32 05 15 , eller direkte til en av våre inspektører.

Piscirickettsiose

Piscirickettsiose er en sykdom som er forårsaket av den intracellulære bakterien Piscirickettsia salmonis.

Første gang påvist i Norge i 1988.

Sykdommen har vært et betydelig problem i Chilensk oppdrett, men forekommer bare sporadisk i Norge.

Laksefisk er mottakelig for sykdommen, og den kan opptre i både ferskvann og saltvann. Den opptrer ofte som en kronisk infeksjon. I Norge gir infeksjonen vanligvis liten til moderat dødelighet, men i enkelte tilfeller kan problemene bli betydelige.

Bakterien kan smitte både horisontalt og vertikalt (via rogn og melke).

Ingen tilfeller av sykdommen i Norge 2011.

Sykdomstegn

Utbrudd forekommer ofte like etter overføring av smolt til sjøvann.

Syk fisk er sløv og svømmer i overflaten langs notkanten. Ofte kronisk infeksjon med utvikling av betennelsesknuter i forskjellige organer. Fisken kan ha sår i huden. En kan se lyse knuter på lever og andre indre organer. Noen fisk får gul lever, massiv blødningstendens og bleke gjeller. Væske i bukhulen (ascites), svullen milt og lys og svullen nyre kan også sees i enkelte tilfeller.

I akutte tilfeller kan fisk dø uten noen spesielle kliniske tegn.

Laboratoriefunn

Bakterien kan dyrkes på spesialmedium. Diagnosen stilles på grunnlag av histologi (vevssnitt) av lever, evt ved å påvise mikroorganismen direkte i vevet (immunhistokjemi).

Behandling

Antibiotika behandling har i praksis ingen effekt.

Forebygging

Minimalisering av stress og optimalisering av miljø og fôring. Kontroll av stamfisk (kan smitte vertikalt).

Vintersår

Vintersår er en bakteriesykdom som først ble beskrevet i Norge på begynnelsen av 1980-årene. Bakterien Moritella viscosa antas å være årsak til vintersår hos laks og regnbueørret i sjø. Det kan normalt isoleres en rekke forskjellige bakterier fra fisk med sår i sjøvann, men M.viscosa er den eneste som har viste seg både å kunne drepe fisk og gi kliniske forandringer forenlig med vintersår i smitteforsøk.

Nærvær av andre bakterier, bl.a. Vibrio wodanis antas å kunne gi en forverring av sårene, men ser ikke ut til å være en primær årsak.

Tilstanden kan også forekomme i settefiskanlegg med innblanding av sjøvann.

Sykdommen forekommer ved lave sjøtemperaturer langs hele kysten.

Det kan være et akutt forløp med høy dødelighet, men det vanligste er et mer kronisk forløp med sår som dekker store deler av fiskens overflate. Sårene kan være av ulik størrelse, og vil oftest forekomme langs fiskens sider. Når disse sårene heles vil det dannes arr som gir nedklassing ved slakt. I tillegg til de økonomiske tapene i form av økt dødelighet og nedklassing, så er vintersår også et velferdsproblem for fisken.

Obduksjonsfunn

Det kan være alt fra små, overflatiske sår til dype sår som kan perforere inn til bukhulen. Slik fisk vil miste mye blod, og vil til slutt rammes av sirkulasjonssvikt.

I tillegg til sårene vil en ofte se bleke gjeller og blødninger i indre organer, som lever, fettvev og bukhinne. Videre kan en finne væske i bukhulen og av og til blødninger i hjerte. Slik fisk har spredning av bakterier i hele kroppen (sepsis).

Forebygging og behandling

Det finnes ulike vaksiner mot sykdommen, men disse har til nå ikke hatt optimal effekt.

Immunstimulerende fôrtyper.

Unngå sortering av fisk i den kaldeste årstiden da dette vil kunne gi små skader som vil gjøre det lettere for bakterien å etablere seg.

En kan behandle med antibiotika i fôret, men effekten er varierende ettersom syk fisk har redusert appetitt og ikke spiser tilstrekkelig av antibiotikafôret. Det er viktig å komme tidlig i gang med behandling hvis man skal kunne forvente noen effekt.

Biofilm og ATP-målinger

Biofilm er et lag av bakterier, sopp, virus eller alger som er pakket inn i et egenprodusert beskyttende slimlag som raskt kan dekke våte overflater. Biofilm er mikroorganismenes beskyttelsesmekanismer mot ytre stress og gjør organismene mer motstandsdyktige mot bl.a. desinfeksjonsmidler, antibiotika og dårlige levekår.

Biofilm:

• Beskytter mikroorganismer mot desinfeksjonsmidler
• Er et reservoar for smitte
• Er et risikomiljø for spredning av antibiotikaresistens (og resistens mot desinfeksjonsmidler?)

Bakterier kan tåle opptil 1000 ganger mer desinfeksjonsmiddel når de er beskyttet i en biofilm. Konvensjonell bekjempelse av biofilm vil derfor føre til stort forbruk av desinfeksjonsmiddel. Dette er uheldig for miljøet og gir økt risiko for utvikling av resistente bakterier. 

Vann er et utmerket miljø for dannelse av biofilm, og det vil kunne dannes biofilm på alle faste overflater i vann. Disse biofilmene vil i stor grad bestå av miljøorganismer, men sykdomsfremkallende bakterier og virus kan også etablere seg og overleve. 

Mikroorganismer i biofilm kan kommunisere med hverandre ved hjelp av signalmolekyler, dette kalles quorum sensing. På denne måten kan bakteriene koordinere atferden, slik at når miljøforhold endres kan de rakt respondere for å overleve. Slike responser kan være å tilpasse seg endret næringstilgang, kunne forsvare seg mot andre mikroorganismer eller å kunne unnslippe stoffer som truer bakteriene, som f.eks antibiotika og desinfeksjonsmidler.

Proteinskum er skummet som dannes når fisk håndteres og stresses i et lukket miljø.

Det er studier som indikerer at biofilm og proteinskum kan fungere som passive smittespredere i oppdrettsnæringen. Sykdomsfremkallende bakterier og virus kan få beskyttelse i biofilmer og kan på den måten overleve rengjøring og desinfeksjon dersom biofilm ikke fjernes effektivt.

For å unngå dannelse av biofilm i brønnbåter er det viktig å:

• Glatte overflater (unngå rustflekker og sprekker)
• God rengjøring og la det tørke før desinfeksjon slik at biofilm ikke får mulighet til å dannes
• Alternere mellom sure og basiske vaskemidler for å fjerne både organiske og uorganiske avleiringer best mulig

Bruk av for varmt vann (> 60 grader) ved spyling med høytrykk vil ha negativ effekt på rengjøringen pga koagulering av proteiner, samt at det gir slitasje på båtens overflater som vil fremprovosere korrosjon.

ATP målinger 

Når man måler ATP verdier er det adenosine triphosphate (ATP) som er det universale energimolekylet funnet i alle plante-, dyre-, bakterie-, gjær- og muggceller som måles. Man måler med andre ord mengden cellemateriale (biologisk materiale) som er tilstede på prøvepunktet. Organiske rester vil inneholde store mengder ATP. 

Når ATP bringes i kontakt med reagenset (luciferase/luciferin reagens) i test målerne, vil lys avgis i direkte proporsjon med mengden ATP tilstede. Mengden lys som produseres måles og gir informasjon om nivået av kontaminering i løpet av sekunder. Desto høyere avlesning, desto mer kontaminasjon tilstede. 

Målinger av ATP sier ikke noe om hva slags cellemateriale som er tilstede. Derfor bruker vi også ulike kimtallsanalyser for å si noe om den bakteriologiske forekomsten ved hygienekontrollene våre på brønnbåter.

Hemoragisk smoltsyndrom (HSS)

Hemoragisk smoltsyndrom (også kalt hemoragisk diatese) er en sykdom som gir blødninger og anemi (blodfattig) på smolt i settefiskanlegg. Det er gjerne de samme anleggene som rammes år etter år. Dødeligheten variere fra tilfelle til tilfelle, og det er også kjent at dødeligheten kommer i bølger.

Det oppstår oftest utbrudd på stor og fin smolt, som er klar for sjøsetting, men også tilfeller på yngel har blitt observert.

Det har blitt observert virusliknende partikler sammen med HD, men det har ikke blitt identifisert noen spesifikk årsak.

Differensialdiagnoser til sykdommen er viral hemoragisk septikemi (VHS) og infeksiøs hematopoetisk nekrose (IHN).

I 2011 ble det diagnostisert 51 tilfeller av HSS, det har vært rimelig stabilt med tilfeller de siste årene. Fleste tilfeller fra januar til mai.

Sykdomstegn

Varierende dødelighet. Ofte stor, fin smolt som er affisert. Fisken svimer og virker apatisk. Gjellene er bleke.

Obduksjonsfunn

Blødninger i de fleste indre organer, samt muskulatur, kan sees. Det kan være gulbrun væske i bukhulen (ascites) og forøvrig bleke organer.

Laboratoriefunn:

Blødninger i kompaktum av hjerte, og ofte finner en blod i lumen av nyrets utførselssystem (blodig urin).

Forebygging

Forebygging må er god planlegging/lysstyring og stabil vannkvalitet. Stress fisken minst mulig.

Behandling

Behandling som kan hjelpe ved utbrudd er:

• Til setting av sjøvann
• Saltfôr (Skrettings “React HSS”)
• Få bukt med eventuelle stressfaktorer.